Objektivt er man nazist, subjektivt er man kommunist

Poenget som jeg vil ha fram her, er at nazister er objektive, kommunister er subjektive.
Man må regne med at Henry Rinnan, Herman Göring, Joeseph Goebbels var vakre mannfolk. Vakre kvinnfolk er like farlige, jfr. Kari Bremnes.
Å se dette fenomenet, det tiltrekkende, er å finne folk som er vennlige. Nazister er aldri vennlige, de er tiltrekkende. Sjarmerende. Onde.
Det gamle samfunn er forførende, som Russland, USA, Tyrkia. Dildoer i det moderne.
Det er det nye menneske som fremfører sin subjektivitet, som Kierkegaard og Hegel, som er fremtiden. Det postmoderne menneske er ikke gripende, det er seg selv. Nomade overalt og møter nye mennesker med respekt og interesse. Subjektivt, ikke dømmende, tar alle på alvor. Alle skal med!