En trilletur gjennom teaterhistorien

Freden i Brest-Litovsk, har jeg alltid undra meg på, 1917, der Sovjet-staten ble godtatt, slutta fred med de andre, separatfred og dro Russland ut av første verdenskrig. Det kan forstås maktpolitisk, der tyskerne og østerrikerne ville ha ryggen fri, for å krige mot England, Ok. Men de tapte jo likevel, mot England og Frankrike, kolonimaktene, så det må dermed kunne påstås at Tyskland og Østerrike var svake allerede i 1917, en fred sluttet ut fra desperasjon.
Mitt blikk på dette har vært det kommunistiske samfunns godkjennelse av det gamle samfunn, der spydigheter ikke godtas, der det skjedde en anerkjennelse av den nye sosialistiske staten, og revolusjonen oktober 1917.
Ut fra maktbrynde og maktbegjær ja, men så tapte de, tenkte vel nok litt på å knuse den russiske revolusjonen seinere ja, men det ble ikke slik, og Sovjet-staten eksisterte til 1989.
Teater, man kan følge teaterhistorien via diverse, historisk eller via tilbakeblikk, Shakespeare’s To muntre herre fra Verona er meg nå i midt,.jeg tar det derfra.
Two gentlemen of Verona, viser det lettlivete i de besittende klasser. Slik var det i alle land i Europa, og tilblivelsesprosessen i det elisabetianske England på 1600-tallet er bakgrunn. Elisabeth, regent 1558-1603, ja, være nøyaktig, Shakespeare’s stykke antas å være skrevet mellom 1589 og 1592, i den elisabethanske tiden ja, the golden age of England, påstår folk, og jeg tar dette derfra.
Profil, Shakespeare’s historiske dramaer, om kongehus er da seinere enn dette, og man kan gå dette opp mer og mer nøyaktig, Kjøpmannen i Venedig er også et tidlig drama.
Komedier, tragedier, historiske skuespill, historier, og så videre, meg som Shakespeare forsker har begynt, de historiske dramaene kom hånd i hånd med det jeg nå påstår er de mer konfabulatoriske dramaene, (???) som Two Gentlemen of Verona og Merchant of Venice. Ok.
Jeg vil påstå at dette dramaet her, om Verona spradebasser er om gentlemen i det elisabethanske England, under velstand, som søker lykken.
Og på forskjellige måter, den ene går for ære, den andre går for kjærlighet, Honour or Love!
Det ny-adelige Norge er det samme!
Under oljerikdommen ja, så jeg ser parallellen og tror nå Shakespeare blei forbanna på dette og framførte dette samfunnet i teaterformat. Tøft.
Bitende ironi!!
Love’s labour’s lost er da det samme, om det futile i å gå for kjærlighet!!
Så alle hans dramaer er da kritikk!!
Da kan man forstå han. Endelig!!
Spradebasser ja, dem er det mange av! Som det norske 90-tall-saying, Bedre rik og frisk enn syk og fattig!
Fitte! Dette er fittepreik, og jeg ergrer meg mindre over dette nå, det er noe med Ibsen som heller ville leve sant enn å være rik, og Immanuel Kants betraktning i Kritik der Prachtischen Vernunft om at ikke er riktig å berike seg selv.
Videre skrev han at man heller ikke bør være fattig, for da står man i fare for å begå umoralske handlinger. Dette setter en standard, slutt 1700-tall.
Den ideelle fordring er Ibsen!
Så kan man ha det kostelige, drite ut overklassen, som Stein Holte i dramaet Påskekrim, der han skapte skikkelsen Pseudonymov, dikteren, som er av høy byrd klasse og president i et hærværende land, som Goya gjorde med sine portretter av kongefamilien i Spania. Godt!
Richard Dawkins, en kjent ny-ateist i vår tid, kunnskapsløs på skjønnlitteratur og fortolkning, en spradebasse engelsk gentleman with wit, som turnerer verden med sin bok «The God Delusion» og nå har tatt av og driti seg ut på twitter, dett var dett.
Det ny-ateistiske, det ny-religiøse, er ikke akkurat mainstream i menneskhetens erkjennelser, det er dull.
Kjedelig! Vi er mer himmelstrebende enn som så!
Ok, Alt av Shakespeare kan da ses på som ironi, som prins Hamlet, som må hevne sin far og greier, ut fra en hallis, okay.
Men To be or not to be, er jo SANT.
Som Cervantes som begynte som parodi på tidens ridderromaner men ble god litteratur, samtidig med Shakespeare. Møtte de hverandre? Cervantes 20 år eldre. Hm.
Hva var de greske tragedienes spirit? Det tror jeg mer var redsel. Du skal hedre din far og mor og greier, kfr. Kong Ødipus.
Ok.
Den nakne Maya og den påkledde Maya, Goyas drama og jeg ser kunsthistorien som like essensiell og rødmer nesten over dette.
Spansk verdensrike er nesten like stort som det engelske, og de har halvparten av Amerika, det sørlige, den iberiske halvøy. Ok.
Spania og England som de store imperiebyggerne! Det er flere mennesker som snakker spansk/portugisisk i verden enn engelsk, engelsk 400 millioner, spansk 600 millioner.
Opera, like deilig! Verdis operaer om utroskap og seksuell sjarme, og Mozarts Tryllefløyten og Don Juan, like bitende kritikk dette!!!
Så kommer fiffen og ser på det og blir belært om egne dumheter, slik fungerer verden. Flott!
Musikk, det samme, ironi!
Jeg hører jævlig mye hat i Beethovens symfonier, som den femte ekstremt!
Engelske romaner, Emily Brontë spesielt, er mer labile i utforming, Henry James.
Ikke burleske!
The Shakespearean input, i litteraturhistorien ses som Glød!
Jeg mingler og mingler og mingler!
Nå teater.
Det fins en historie, om at Cervantes og Shakespeare møttes i Madrid, og at dette er forelegg, for to muntre herrer fra Verona.
Vist fram i en film nylig, spansk, og Shakespeare var der i engelsk tjeneste som spion, og møtte kanskje Miguel de Cervantes, det sies Shakespeare var well read i Cervantes verse.
Surfe, surfe, hvor pålitelig er internett, wikipedia? Ok.
Det synes å være American Style over dette, alt skal være «facts», nesten quiz er dette biblioteket! Leksikonet!
Fett! Skjønner. Hm.
NATO-offiseren Lunde, hvem er det? Hvordan er maktforholdene i dag?
En åpenbaring skjer, det er oss! Meg! Deg!
Makta ligger her nå.
Jeg kjører moped gjennom nedre Telemark, til Valle i Setesdal og over fjellet til Røldal, vest, hei!
Bakstreverne titter, vi viser veien vinterveien! Peer Gynt, mitt drama, hvor er mitt kongerike? Det er her! Slapp a’!
To muntre herrer fra Verona, slår de kona?

The gentlemen will both be here
when love appearing Richard Gere!
Methinks the upper class is best
I give them hereby my request!

Noen steder må man ta penga fra ja, spenna, staten eller kapitalen eller markedet, tilskuerne!

Shakespeare’s skjønnhet ja, jeg får tak på det! Nydelige rim! Fantastisk!
Maya-indianerne, noe annet, og jeg slår ikke nå.
Verden er så mektig, hvit, jeg slår nå ikke hit og dit!

My man is here no more for thee
best is so my fiancée!

Best in show. To muntre herrer fra Verona, hvorfor en slik norsk tittel? Tja, det kan jo sikkert finne ut av, howl howl!
Jeg var i Tyskland en gang, og så Stuttgart fra flyet, en dal, og det er fint.
Jeg hadde ikke visdom på den tiden, hadde ikke arbeid, nå har jeg det, og kan tenke fritt. En greie på dette landet, dette er fullt av skjønnhet!
Jeg har oppnådd arbeid, og det gir meg et blikk på alt ut fra neste forestilling jeg lager, nå er det ikke trist!
Flamboyance, det er noe her å kontemplere, det flammende, i arkitektur! Jeg er ikke sur, jeg er ikke lur! I Tyskland er det som i England, fint!
Når man ser dette, er det ikke smerte!
Hamburger Sportsverein! Jeg ser tempo i spillet, presise innspill, dette napper! HSV!
Arbeit macht frei! Jeg ser dette og ser mitt eget tempo og det er vidunderlig!

Ok. Freden i Brest-Litovsk, jeg skjønner den nå ut fra fredsperspektiv, krig er ikke motiverende i lengden.
Jeg sitter og ser på folk. Freden i Brest-Litovsk! Vi er alle mennesker, må forholde oss til de maktforholdene som er!
Og tyskerne støttet opprøret i Russland, for de ville dra Russland ut av krigen, de støttet kommunistene. Splitt og hersk!
Så her kan man kommunisere, og jeg begynte å lure på denne freden i perioden jeg bodde for det meste i Polen, hva var dette?
Ideologi er fra en synsvinkel bare propaganda.
Tyskerne var strateger, de skulle vinne krigen. Jeg ser dette da tydelig.
Og dette med første verdenskrig ses tydeligere.
Mye rakner da, jeg har hatt en barnetro på kommunismen, på en måte, sånn sett, vokst opp i en sosialistisk familie, for å se dette tydeligere nå, jeg trådte mine barnesko under den kalde krigen og min mor var mot atomvåpen.
Min mor var der autoritær, og jeg så på en debatt på TV om atomvåpen der jeg sa meg enig med han som mente atomvåpen vil gjøre oss tryggere. Min mor klikka i vinkel.
Kommunister og antikommunister, i min barndom, det var harde tak i Norge!
Panserkrysseren Potemkin, man kan se dette russiske opprøret mot tsarveldet utfolde seg her og der og mange steder, en eksplosjon!
Og Lenin og Trotskij fikk som oppgave å forvalte revolusjonen, Stalin ble partisekretær, lun.
Dette der var ikke lett!
Panserkrysseren Potemkin var symbol, film fra 1925, Sergej Eisenstein, dette er teater! Og det er romantisering av revolusjonen, jeg, en fjøsnisse, skjønte ikke dette da!
Propaganda!
Hadde jeg levd på den tida, hadde jeg forsøkt å bidra til å skape fred, få trygghet rundt meg. Intet mindre.
Det er ikke romantikk i en kalashnikov. Våpen. Sorry.
Bryte lenker, bånd og tvang! Det gjøres i dag på kommunikativ måte, og man kan anvende slikt som Jürgen Habermas’ filosofi. Kritisk tenkning, bevege samfunnet mot frihet ved å være seg selv.

En annen linje i teater, fra Beckett til Jon Fosse, Beckets Mens vi venter på Godot, Fosses Nokon kjem til å komme.
Nå viderefører jeg denne tradisjonen til handlingsteater, vi kan ikke vente på Gud, vi kan ikke bare vente på at kjipingene kommer! Action!
Ja, en type revolusjonært teater, som også er noe annet enn Brecht, som skrev lærestykker og fabulasjoner, det er greit dette med Det gode mennesket fra Sezuan, dette er en drøm.
De lærde, liksom, har jeg måttet kjempe med, de skriftlærde, på Shakespeare og slike, dette er nå mottatt som en type åpenbaring, at man kan bruke tradisjonen til alt.
Battle hymn of the republic, amerikansk patriotisk sang, USA kommer nærmere, med folka, innflytterne, fra Europa, i hovedsak, man ser linken, connexion, all over, fra historia!
For meg var «USA» en mastodont, som «Sovjet», men så ser man menneskene og i disse landene og Russians love their children too, av Sting, by Sting, og Stalin ses som et menneske, som Hitler.
Ok, der lever vi, og jeg ser på teater på youtube, The two gentlemen of Verona.
Skikkelsen Launce, tjeneren, til Proteus, er teaterhistorie, en såkalt enkel mann med ei bikkje, Shakespeare selv?
Ja, jeg kan anta det synspunktet, som en klovn ser det, at alt er fjas og forgangen lyst, bare komisk!
William Shakespeare var en fyr som så det komiske i verden!
Det lar seg forstå, som Thomas More på 1500-tallet, mannen med Utopia.
Ibsen har en fyllik, i En Folkefiende, som støtter Stockman. Hm.
Hvem var William Shakespeare? Det er noe her som tilligger en berømthet, at det er alle mulige spekulasjoner rundt ham, det er som seg hør og bør, på et vis, han sto lite fram.
Hm, det er en dreven spekulasjon som går på at han var skuespiller og måtte produsere hele tiden, for å overleve, men hva var gnisten som tente forfatterskapet?
Han gifta seg med Ann Hathaway da han var 18, hun var 26, videre er Troll kan temmes en av hans første stykker, fra han var 26 år muligens.
Var han inkontinent? Aha ja, jeg kom på dette intuitivt nå som en mulighet, og jeg ser mer. Det er en bikkje med i stykket, kalt Crab. Ok, spesielt. ?
Greensleeves er fra samme tida, kjent av William, og referert til i et skuespill.
Dûst, dette, stemningen, full of joy!
Ja, det var skjønt i England, på den tiden, som vises noe senere med Henry Purcell musikk, født 1659, som foregriper Händels Water Music.
Skjønnheten hos de besittende klasser, der en klassisk tegning fra London under Elizabeth I, viser at rundt om i byen er det mange hengte folk, som henger der til skrekk og advarsel, Dr. Jekyll and Mr Hyde, Portrait og Dorian Gray, dette er virkeligheten.
En rekke kjente personer falt til slutt i unåde, og så videre, pene mennesker viser plutselig baksida, England!
En brutalitet uten rekkevidde lå under det gode samfunn.
Händel, en lykkelig fusion av tysk og engelsk musikk!
De besittende klasser reiste rundt i Europa og holdt hoff!
Ok, Shakespeare er levende teater og innovativt og flott og med ordspill som Launce som blir framstilt som en «enkel person» som forveksler tide med tied, og dette er skikkelig gøy!
Og man ser dette her med væpneren, til Don Quijote og Don Giovanni, tjeneren, og dette lå i tida.
Tide, du må gå og fikse båten før the tide comes, men han er tied opp her, så det går bra og greier!
Non voglio piu servir, som Leporello synger til Don Juan, folkelig språk, for jeg vil ikke, non voglio, og fine damer sier Vorrei! Vorrei! Jeg vil!
Pittoresk, pittoresk!
Mine venner er i slekt med dette, der jeg møter en til kaffe ofte på dagen på en pub og vi snakker og erkjenner og dette er en del av dagen, mitt liv.
Og en annen jeg produserer sammen med, disse møtene er av en helt annen kaliber!
Og en jeg møtte i går, en renessansepersonlighet, vi kan snakke om alt!
Så dette er upper class nok, med den siste samarbeider jeg ikke, den første kommer ofte med «tips», han har peiling på en del ting, så som musikk.
En jente i cabareten har jeg et sterkt samarbeid med, hun er ikke med for tiden.
Og så treffer jeg en rekke folk som bidrar til idéutvikling!
Slik kan jeg forstå William Shakespeare også, produktiv som få og laga fire skuespill i året i begynnelsen, 38 kjente sikre fra 1590 til 1613.
Noe skjedde.
Mine første små skuespill tok rollemodeller av folk rundt meg, så ble jeg spurt om å lage noe, og så lagde jeg Vincent Lunges død 1994. Historisk skuespill fra 1500-tall Norge. Senere har jeg laga ett helaftens teaterstykke, Babylons rødme, oppført 2003.
Dette var ikke på oppdrag.
En roman skrev jeg en gang på oppdrag, 1992.
Mine romaner er jo ikke utgitt, bortsett fra en på et lite forlag 2003, Grynt, Elektrisk forlag.
Jeg har skrevet borti 50 romaner, førsøkt utgitt halvparten.
De har alle funka, sånn at jeg har kommet virkeligheten nærmere og fått bedre kontakt med folk og skjønt mer, og tydeligere.
Nå ble jeg forespurt om å organisere diktkveld et sted, Skuret, januar i fjor, det ble cabaret, jeg kom dit med interesse av å opprette en musikkscene for prog. Dikt + musikk er cabaret.
I den engelske framføringen av To muntre herrer fra Verona er det renessansemusikk. BBC official Shakespeare.
Fremføringen er absolutt bundet, utenatlært, regler på rim, men det er absolutt lekende!
Det håpløse, jeg er sjuk.
Der kommer min kreativitet fra, jeg vil bli frisk.
Romaner begynte jeg å skrive på den måten, jeg var forkjøla, og nå skriver jeg ikke romaner og er forkjølet igjen. Faen!
Jeg er nå i en type dramatikk tilstand og jeg blir friskere av å lage cabaret hele tiden.
Det første kreative jeg gjorde var å lage musikk, det ble til på en type hukommelse, jeg ble en gang spurt av en psykolog om jeg kunne beskrive meg selv, da sa jeg først at jeg var interessert i musikk, noen år senere huska jeg på det og begynte å høre på musikk, da sovna jeg etterhvert av, ble trøtt, så tenkte jeg jeg kunne forsøke å komponere musikk.
Senere ble det noe jeg kunne stå for, etpar måneder etter, da jeg ble frisk psykisk og fant et fast holdepunkt i meg selv, være meg selv, var det jeg kunne stå ved.
På dypet, en lengre historie om hvordan jeg kom til dette, mars april 1988.
Ok, så ble jeg syk, alvorlig, blødende magesår, spøy blod, holdt på å forblø, 2011 to ganger, sist gang operert, og er dermed skadeskutt, invalid, mye av magesekken er fjerna. Faen.
Jeg er skadeskutt i huet også, med denne operasjonen, noe er ikke til stede, problemløsningsevne utenom å skrive, være kreativ, snakke med andre, alene er jeg ingen, omtrent. Huff.
Jeg er nødt til å være kreativ, kan ikke ta inn mengdevis av stoff.
Og jeg som gammel ukritisk fjomp, om jeg må si det selv, ble drevet inn i det faenivoldske og fikk ødelagt fordøyelsen, ser også dårlig.

Ekkelt var det å komme hjem til mamma
Ekkelt var det å ikke få sursøt saus
Ekkelt var det totalt på denne tiden

Skuespill:

Kinky: Theo, kom med kaffen
Theo: Her
Kinky: Hva skjer?
Theo: Slapp a’
Kinky: Min barndom var fryktelig

THEO

Hvordan?

KINKY

Du vet

THEO

Drit i det

KINKY

Det kan DU si

LISE

kommer
Har du tid?

KINKY

Uten problem


-stopp, Launce er bundet til mora og faren og søstra og bikkja, ikke bra dette her, en tidlig begynnelse på dybdepsykologi!
Han har disse som indre objekter ja, som han er bundet til, tied to!!!
Jeg føler meg frem, jeg følger deg hjem!
En tapt barndom ja, takke meg til!

THEO

Han mener han hadde en vanskelig barndom

LISE

Hvem har ikke hatt det

KINKY

Slapp av, jeg prater ikke generelt, min barndom kommer opp nå

ÅSE

kommer, i rød kjole
Hva skjer?

-Dette er opplegg til et drama, i Shakespeare’s ånd. Dermed avslutter jeg her.

Advertisements
This entry was posted in Uncategorized. Bookmark the permalink.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s