Morn

Skravlevold, Kristian, Vømmøl Spelemannslag, er å betrakte nå. Som laga kule låter. En gang. Hva skjedde. Jeg føler meg til stede i dette her, de som var tidligere kommunister, i det hele tatt, AKP og desslike, hva var denne historie.
Det psykotiske gjennombrudd. Selge sin sjel til djevelen, på en eller annen måte, merkelig sak. Kina, Russland, hva skjedde.
Faust-myten, hva er det, nei, det er merkelig dette her, at dette skal være en greie, selge sin sjel til djevelen. Hm.
Jeg har hatt en sånn opplevelse en gang, for mange år siden, i vill angst, at jeg tenkte jeg solgte sjela til djevelen for å bli frisk. Jeg skjønner det nå, for jeg hadde gått på akkord med meg selv, bare vært snill, uten å ta vare på meg selv. Puh!
Empati, det er samfølelse, det er å være i posisjon til å kunne hjelpe andre, det er det.
Det å hevde seg selv, i angst, har jeg vært borte i, jeg ser meg selv som et troll i de forholdene, da, og det er for å forstå folk som driver med slik selvhevdelse hele tiden, rundt meg.
Det er merkelig, dette her, ikke bare være, men bli noe. Bli til noe, et eller annet, ha en plass i verden, bare, på faen.
Jeg ser inn i de forholdene og vet ikke noe der som har interesse, for faen. De folka!
Jeg ser inn i dette da med empati, og ser de folka slite.
Ok, det er da følgende historie som kommer fram, om Askeladden som skulle til seters for å gjøre lykke, i en eller annen jobb, til tross for at jobben ikke interesserer ham, og han kan ikke noe med de folka rundt ham, han bare tror godt om seg selv. Jeg skjønner.
Dyrke sitt ego, jeg kjenner dette igjen på meg selv en gang, jeg skulle bli noe, forsker! Hvorfor det? Bare av hensyn til meg selv, jeg har vært der.
Ok, det er da til å forstå, de folka jeg kjenner skal bli til noe, skal hevde seg selv, og dette kan jeg se på da rolig og forholde meg til, meget usikre mennesker. De trenger hjelp.

Advertisements
Posted in Uncategorized | Leave a comment

Den Gentrifiserte

Karl Ove Knausgaard er den gentrifiserte forfatter. For han skriver bare om seg selv. Sløvt. Han er i tradisjon etter Marcel Proust og Agnar Mykle, dette er ikke kunst, ikke skjønnlitteratur, dette er fascisme.
Mein Kampff, rett og slett, Knausgaard lurer på om han er geni eller ikke. Ikke offentlighetens problem.

Posted in Uncategorized | Leave a comment

St. Halvard opera

Oslo_i_1567 (1)

.

Å vise fram Oslos historie er hensikten med St. Halvard opera, og hva helgenlegenden kan brukes til i dag. Å finne kontaktpunkter til Oslos befolkning er ikke alltid lett. Folk bryr seg ikke. Og temaet betyr ikke noe for de fleste. Hva skal man gjøre med det. Hm.
Jeg tror det er noe å hente her, skrive om det der det er mulig, prate om det, og dette med en helgen i Oslos byvåpen oppfattes som katolsk og dermed forferdelig fremmed.
Jeg ser på forskjellige bydeler, fra Nordstrand til Linderud til Holmenkollen til Bogstad, der er patrisiergårder, Linderud, Bogstad, Frogner, Abildsø, og Halvard var fra en sånn gård, Huseby i Lier ved Drammen. Fett!
Videre var han ung, 23 år, arving til gården, i kongsslekta, dermed er han i slekt med kronprins Haakon Magnus i stil, i forståelse av skikkelsen, Johnny fra Stovner, en folkets mann.

Posted in Uncategorized | Leave a comment

Grøsser

I bygd og by, blir jeg som ny! Vi følger en grønn politiker rundt landet, som taler grønn sak og møter bønda i Solør på et møte. Ikke lett. Nei, svært beleven er han ikke, han er mest teoretiker, blir han oppfatta som, en som skal leve i pakt med naturen og det er det, en frik. En journalist følger opplegget, fra Dagsavisen, og man ser store motsetninger her, skal vi snakke om ulven kanskje?
Vel, det er vel et utdebattert tema etter ulveforliket, like for like, dette er ugøy.
MDG var har de å tilby til bønda, bare ideologi? Gjenåpning av Solørbanen taler den grønne politikeren varmt for, persontrafikk igjen i stedet for bare godstrafikk, det faller i god jord her på Kirkenær.
På godfot med folk må man være, et første kontaktpunkt.

Posted in Uncategorized | Leave a comment

Hundorp

Olav_den_helliges_saga_-_Olav_tinget_Hundorp_-_H._Egedius

.

Jeg er her. Moro. Hvor er jeg? Hundorp. Her er det pent. Ja, i denne forbindelse er det slik at her kom kong Olav Haraldsson og talte til bøndene, ifølge Snorre Sturlason fra Island, Han skrev om dette nesten 200 år etter hendelsen.
Dale-Gudbrand var hersen her, sjefen i dalen, plassert på et sted med god oversikt nedover, hvordan levde de da. Blink!
Samtidighetens situasjon, som jeg har lært av Søren Kierkegaard, filosofi, hvordan var det da, hvordan har det seg at dette ble fortalt, i forbindelse med dette er Dale-Gudbrand en høvding, Viking-høvding, som alle måtte underkaste seg.
Fornminne, det ble sagt om kong Olav Trygvason, at Tolv idrottar kunde han, the dude, the best.
Sjefen, hvem er sjefen, hæ?
På Hundorp møttes Dale-Gudbrand og Olav, sjef for hver sin fylking, og man har fortelling om dette fra Sigrid Undset der Olav vant folket fordi han skapte godt vær, da så folk at Krist-kraften var større enn Olav-krafta. Yo.
Godt klima.

Posted in Uncategorized | Leave a comment

Drøm og virkelighet

I blikk en høvding. Et laken, det er en tusenlapp, det sa man før i tida, store penger! Nå er det slik å forstå noe å betrakte i slike sammenhenger, en drøm om penger, at penger med slike uttrykk tilhører drømmen. “Den koster 200 kjipe!” Boken. Min. Å snakke metaforisk om penger hjelper.
Jeg hadde som mitt motto mens jeg bodde i Polen “Kravstor alltid”. Da het bloggen Soap, og jeg sto for dette.
Nå heter min blogg Sagnomsust. Det er ironi, som Soap var, og jeg skjønner dette tydelig nå. Tja, jeg kan skifte navn igjen, men Sagnomsust er meget innarbeida. Yo.
Jaget i VM i fotball mot seier, er en drøm. Jeg fikk innvilga min drøm i 2006, jeg flytta til Polen, jeg virkeliggjorde min drøm.
Hva er en drøm. En ordentlig drøm. Jeg drømmer at jeg finner penger på gata. Flere ganger. Så fant jeg en større sum penger på gata, for mange år siden, og det viste til at jeg drømte om å finne penger på gata, det lå i kortene.
Man drømmer om det som ligger i kortene.
Å se dette, i psykoanalyse er det å drømme i forhold til en terapeut, en meddelelse til terapeuten, for i psykoanalyse analyserer man drømmene til pasienten.
En som har spurt om hjelp, i Wien, hos Sigmund Freud, på slutten av 1800-tallet, der fikk Freud pasienter som var nervøse, og Freud lurte på dette.
Senere gikk dette store riket i oppløsning, det østerriks-ungarske imperium, og to mindre stater Østerrike og Ungarn ble dannet etter første verdenskrig. Angst!
Folkene på Balkan reiste seg, og man fikk stor krig, der den Østerrikse tronfølgearving ble drept i Sarajevo 1914 av serberen Gavrilo Princip, og det var igang med krig mot Serbia, teit.
Drøm.
Freud beskrev Tvangsnevroser. Det klassiske, de som er firkanta i huet, enn i dag. Å alminneliggjøre disse psykiske lidelsene, er meg på hjertet nå, angst, kan man ha, av og til, i forhold til folk, i forhold til utenverdenen, og man ser folk som de er da.
Jeg ble til en gang, omtrent 1985, i en konstellasjon, som ikke var ubehagelig, jeg var mye redd og kunne ikke si noe særlig, stort sett, men her kom jeg på kafé med to arbeidskolleger, da var det en god konstellasjon og jeg kunne snakke, fritt, rolig.
Det var en konstellasjon som ikke ga meg angst, det var fint.
Man har angst og ikke i forhold til folk.
I denne erkjennelsen kan man ikke lyve. Jeg går på puben Herr Nilsen, i Oslo, der er det behagelig, der føler jeg meg vel. Ro. Respekt. Jeg går på Ocean pub, der har jeg respekt, jeg går på pub Stargate ved Akerselva Grønland, der blir jeg sett på med skepsis, som på pub Rett Inn. Avgjørende. Pub Klosterenga, også respekt, slik er det.
Å se på konteksten der man er, viktig. Avgjørende.
Jeg er ikke lat, jeg vil skape god stemning rundt meg overalt, det er viktig og sant, og i går var det en fyr som beskyldte meg for å ha stjålet øla hans på en pub, paranoid fyr, jeg kom meg vekk etterhvert, sneik meg ut. Dårlig stemning.
Verdenspressen var der ikke, nei, og jeg fikk meg til en annen pub hvor det var god stemning, kunne prate.
Cacadou i Torggata, rimelig seint, men i denne sammenhengen, om drøm og virkelighet, eier jeg dermed en innsikt, at drøm er virkelighet.

Posted in Uncategorized | Leave a comment

Ulv

Ute i sola, ute på øya. Øyværingene har fått seg en på øyet. På denne måten er det harde tak. Øya er og blir der ute, i havgapet, der de soler seg. Øya er et annet sted, white man’s burden. Nå er det slik på øya, at der er det hvitt. Lange linjer ses i dalstrøka innafor, yo. På Langelinje kan man tråkke i salaten, den skjønne havfrue snakker på den måten.
En lille!
En frue danser på dekk, på danskebåten til Øya, og vi beveger oss ut i fjerne egne der troll og tusser graver seg ned i tide før frostnettene.

Posted in Uncategorized | Leave a comment