Oslo S Østbanehallen

Oslo S Østbanehallen. På tur. Flytoget der borte. Espresso house. Hva skjer. Sølvfarget klokke der borte. Seven Eleven skilt, nøff! En gris kommer der borte, av en eller grunn, har forvilla seg inn i hallen, brysker seg av et eller annet, hva da? Nøff nøff! Han er grisa til av kirka, tror jeg, han er for tøff i trynet, blitt til en gris, i forbindelse med opphold hos Circe, mannsgris. Sånn går det. Han blir borte. Det er ikke flere av dem her nå, en episode, der går våtmannen, som går halsende gjennom her på tverke, gal.
Kulisse, i det hinsidige, jeg er her og ser på folk rolig før reise. Jeg skal til Roma. For langhelg, og Oslo forlates om litt, der i Roma er det annerledes. Hvordan da. Sette seg inn i forholda, dette er mykt. Italia er mykt. Sykt. Her går man på gummisåler folkens! La dolce vita! Ja, gjett’a! Det myke sødmende livet her er mykt. For mykt for meg i første omgang. Scuzi! Vel, unnskyld, jeg kan ikke italiensk, men man kan engelsk her for det meste og uansett, jeg er ikke i Santiago del Compostella. Via Veneto, Via Appia Antica, dette ruler. Grisk kan man ikke være da. Nei, jeg samler på folk jeg kjenner og skal ikke bruse i Roma, det skulle tatt seg ut! Jeg har ikke tatoveringer, faen heller, og kan bare snakke litt dette språket, som Prego! Please, og dette hverdagslige vil jeg da henge meg opp i.
Spille tennis, jeg går ikke i Dubrovnik, men det likner, og jeg går i Krakow, som likner, og dette er full fart til Italia.
I mine forhold er det noe som ikke stemmer her, og jeg går ikke inn i dette foreløpig, dette kjekke jeg skal møte er kristent gammeldags katolsk og dette er ikke bra. Å vite om hva som man da skal gjøre er å ikke være snill. Direkte slem er strategien, ta dem tvert.
Jeg skal da ikke bakke ut da, kan ikke det, jeg lover. Hei! Dette utrolig mistillitskapende, som den katolske kirke er, ser jeg tvert, fra Polen, polakker er preget av grunnleggende mistillit til alle og det er sånn i Roma også, beklager å måtte si det, dette er ikke voksne mennesker.
Nei, det er mange som er sånn, barn, som nekter å vokse og tror på Gud, liksom, dette er feil.
Et katolsk bryllup skal jeg i, det blir übergrusomt. Faen!
Jeg får lyst til å tagge ned kirka med spraymaling, hvor det skal stå PAVEN SUGER, denne vandalismen er til pass for dem, presis som de selv ikke vil leve.
Jeg ser rundt og viser dem fingern og dette med preken og dritt, nå skal katolisismen til pers. Yo. Dette fisefine uselvoppholdsdriftige er noe herk. Drittsekker!
Det vidløftige her er denne dødsdriften de holder på med og vi ser ikke dette som noe postmoderne akkurat, men rimelig old school, yo!
De følger ikke med tida nei, det skulle bare mangle, et forhold som er å vende tilbake til det førmoderne og være slave av driftene rett og slett, de ti bud.

Posted in Uncategorized | Leave a comment

Hm

Morn. Å lide er en menneskerett. Når man ser på folk, er de rimelig prega av omstendighetene rundt dem, og møter man en i en krets, møter man alle. Folks tilknytninger og samarbeidspartnere, man ser et helt system. Upfront, det er merkelig dette her, folks spøkelser. Kontakter, kontaktflater.
Man kan da ikke bare la verden gå sin skjeve gang, noe har skjedd. Kolla, en avis! Redaktøren ser på oss og tegner en krusedull, i dette feltet er det låtent, for å bruke et nytt ord, ikke smålåtent, i dette feltet er man storbyrg. Avisredaktør! Caramba! Sjefen flirer og fniser og nyter stor anseelse, her er en mann man skal akte seg for! Se der går en avisredaktør med halen i sky! Man ser og trekker på skuldrene, hva faen er dette for noe idioti.
Far out rett og slett, det er ingen som beundrer sjefer lenger, ha det bra.

Posted in Uncategorized | Leave a comment

Kultur

En gang produserte folk pepper. Og det ble pepret rundt i verden. I meg sladrer tyrkere, om ting og tang, å velge dette bort er umulig. Indere lever i et kastesystem, og sigøynere tigger på gata, de kasteløse, uten fremtid, i Marokko styrer kongen, som i Saudi Arabia, alle muslimske land er styrt av hver sin familie, det autoritære dominerer verden nå. Folk blir roboter.
Å vise dette er å være seg selv under disse regimene, Orhan Pamuk, tyrkisk forfatter gjør det fra Istanbul, bra.
Jeg tror kulturell oppblomstring er i kjømda rundt i verden, forstå dette ikke som en profeti, men et bilde på at verden er blitt voksen. Å bite i det sure eplet er å tillate ytringsfrihet, å bli krenket er ikke innafor.
Meg bekjent er dette tiden, det er frihet i alle forhold slik sett i verden, og jeg er blid.
Dermed kan kultur skapes, i biljard sammenheng, som analyse av en bartender, og det er ikke haram dette nå.
Kultur er å vokse. Dette statement er dermed mitt, kultur er å vokse, til liv, til selvstendighet, det har vært harde tak, jfr. Salman Rushdie’s Sataniske vers, og alt må endevendes i moderne tid.
Autoritære regimer blir nådeløst avkledd av Orhan Pamuk, i litterær form, og man ser dette eklatant bevisst som en symaskin som syr tråder i en ny verden.
Kultur er da oppblomstring av nye ideer for frihet.

Posted in Uncategorized | Leave a comment

Svensk

Å være svensk er et yrke. Godt betalt, å være svensk er å taxe nedover fjorden til Svinesund og bli blågul med det samme, ingen skam å jobbe norsk! Blått og gult svinger lystelig i ballkjoler og annet snusk, svensk er dans.
Frida var her om dagen og snakka om bryllup i Skåne. Da kan man presentere seg i offentligheten og bli et godt menneske, god svenske, og det er det. Da har man gjort det.

Posted in Uncategorized | Leave a comment

Shulamite Firestone: Kjønnenes dialektikk

Fra 1970, dette verket trenger å kunne prates om. Lenge. Et standardverk, ikke oppfatta, ikke sitert, såvidt meg bekjent, i noen grad i moderne feministisk debatt, i det hele tatt, dette er nyskapende og flott.
Da man kontemplerte de forskjellige avsnittene med innsikt på innsikt, basis i det dialektiske, må jeg ta dette rolig gående i andante, dette her er boka med et gjennombrudd i menneskets erkjennelse.
Ta dette fra bånn, fra kjelleren, her vises fram kjærlighet uten makt, altså revolusjonært. Det fine med boka var først innsikten i den patriarkalske familien, der Freuds Ødipuskompleks forstås sammen med makt, der barnet er dominert av mor og far og betraktet som deres eiendom, som det bryter ut av med ødipus kompleks, for å bli voksen. Bryte lenker bånd og tvang!
Kjønnenes dialektikk! Ikke lurvete, snysete, bare fint.
Der kulturer møtes og man snakker sammen rolig.
I meg ses noe mer enn dette som hun snakker om, men det er vanskelig å snakke om, kvinnenes givende rolle i kjærlighetsforhold, dette er ikke med her.
Men kjønnsobjektifiseringen er, og man ser dette i veien fra kvinne til mann, myten høy og mørk, hva er det ved dette, og man snakker i dette perspektivet kvinnens ønske om å bli dominert.
På Petersplassen en hare, løpende rundt, i dette spillet er det meg som snakker om å være seg selv, i dette spillet har det seg slik at jeg tror på fremtiden.
Hvordan folk er eid av foreldrene fra dag 1 og dette er til bevissthet der skolen tas opp som hemmende for barns utvikling og aldersklassespråket ikke fins hos Shulamite.

Posted in Uncategorized | Leave a comment

Hegermann

Diderich Hegermann (1763-1835) var fra Altona, bydel i nord dagens Hamburg, på den tiden dansk Schlesvig Holstein. Diderich var eidsvollsmann og offiser og eiendomsbesitter, kom til Halden Fredrikshald da han var et halvt år gammel. Hegermanns gate og plass på Torshov i Oslo er oppkalt etter han. På grunn av at han spilte en viktig rolle på Eidsvoll. Oslos navnehistorie er et studium verdt. Hegermann her i Torshov mens Falsens gate og Christies gate krysser Sannergata.
Christian Magnus Falsen, frontfiguren på Eidsvoll, Diderich Hegermann var president i de forberedende arbeider og hans dobbeltstemme ble helt avgjørende for linja forsamlingen valgte, det var 55 mot 55 stemmer for Falsens forslag, selvstendighetspartiet.
Hegermann på vippen, og dermed er det på Hegermanns plass i gata en okse-statue, fontene, ferdig 1929.
Torshov-oksen er symbol for fotballklubben Skeid. Skeid-oksene er supporterklubben, og Skeid er en tidligere storhet i norsk fotball, der Frigg og Lyn også var i eliteserien, dette er poppis å si, men det er Stabæk mot Vålerenga nå i Oslo region, som Lillestrøm, Vålerenga er Oslos lag nå. Noe har skjedd.
Det påstås en del rundt disse forholda, men at Vålerenga er Norges pønkelag, har gitt bekymringer histen og pisten og man unngår ikke gentrifiseringa i fotball med Kjetil Rekdal, som profilerer seg selv og ikke laget. Surt.
Dermed er en historisk oppgang her helt påkrevet.

Posted in Uncategorized | Leave a comment

Usaklig

Usaklig sett er det rimelig å ikke bekymre seg med noe som helst. I dette feltet graves det og spørres det etter urettferdigheter her og der og det er ansvarsfraskrivelse. Veit du hvem du er? Veit du hva du vil? Veit du om ditt ansvar for å lage god stemning der du er, der du bor? Hæ? Nei, i denne forbindelse er det avmakt som gjelder for de fleste som sier at nå må noen ordne opp og så videre og blir glade for å få noe å snakke om, som ulykker og mord og slikt, da er dem ivrige!
Terroraksjoner skjer fordi det er dårlig stemning på gata, verken mer eller mindre, intet er som lyn fra klar himmel, man har forvarsler, og da er det folks plikt å gjøre noe med det.

Posted in Uncategorized | Leave a comment