Folkelig legitimitet

Brandbu. Med bil, flatt, nok. Med hatt for mange år siden. Man ser dette huset, stasjonsbygningen, som ikke fins mer, revet 1959, noe sånt, det er der det skjer, i dette møtet med hatt på stasjonen, til Røykenvik, og man kan rekonstruere Einar Gerhardsen her med Martin Tranmæl og Leo Trotskij da Leo var i Norge etter utskvisningen fra Sovjet Russland, og dette var 1936 og det er noe der å kontemplere, den tida, da Arbeiderpartiet ved Johan Nygaardsvold fikk regjeringsmakta i Norge.
En mann av folket spør meg hvordan jeg tror Arbeiderpartiet reagerer nå etter valget, jeg svarer at de er i koma, skjønner ikke dette her, at vi tapte valget, det regna de virkelig ikke med, men vi fortsetter. Rolig gående sindig, etter beste evne, vi er folket, vi er folkets talerør, det er ikke de reaksjonære!
Alle skal med! Vi er folkebevegelsen, folkerørsla, grasrota, og i Arbeiderpartiet skal dette tydeligere frem, og man kan da kontemplere historien, at Arbeiderpartiet er folket fra tidlig fase, fra Thranitterne og franske revolusjon, og hva er folket.
Det er deg og meg, på gata, på bussen, på trikken, på T-banen, på Blåkors, på Stortinget, folket taler sammen om ting og tang og på grensen til det hovmodige sier jeg at vi er folket.
Vi som snakker sammen i respekt og lurer på ting og tang og ikke misjonerer eller hoverer.
Jeg er Arbeiderpartiet og forlanger respekt!
Jeg er folket! Kamp mot svina!
Dermed forteller jeg dette på bestemt måte og snakker om de som ikke er folkelige, som vet best, er bedrevitere, fuck them!
Folket taler gjennom meg! Jeg skylder folket alt! Hva jeg har kommet på gjennom åra, mine kunstverk, de er av folket!
Jeg ble sjuk av å ikke skjønne dette her, i Polen, i Tyskland, og det er nå det gjelder.

Advertisements
Posted in Uncategorized | Leave a comment

Høst

Høstjevndøgn i dag. Mørk morgen, klokka 6. Hver dag er ny. Bestemor sa at hun mente nå sitt. Stakkars henne. I skogen skulle være fest hos bamsefar i lia! Høst. Beethovens pastorale-symfoni settes på. Fra naturen. Og man ser for seg Ludwig i naturen gå der rolig. Og sindig. Denne fyren er nett, hvor høy han var vet jeg ikke. Døv. Handikap. Og det er merkelig å sette seg inn i fyren gjennom busk og kratt i naturen i Østerrike. Rolig gående og det er rart dette her med naturen, i stort og lite, ved vann, og jeg går for tiden lite ut i naturen. Synd.
Ludwig bor i skogen, en periode, ser på vann og luft og trær, fjell, og det rolige og sindige ved fyren merkes. Ludwig er straight, som Gud, i filmen Dekalog 1 av Kieslowski, det er slik å forstå noe der, med fyren som sitter ved tjernet som er poenget i filmen Du skal ikke ha andre guder enn meg, der hovedpersonen tror på vitenskapen absolutt og det straffer seg.
Å sette seg med Ludwig et sted ved et vann rolig med en kaffe eller en boks øl kunne vært bra. Kult. Rolig. Hans ro bekymrer meg ikke. Der er det noe å lære. Jeg er da mer rolig, etter å ha møtt Ludwig van Beethoven. En imponerende skikkelse, som Søren Kierkegaard, der Søren sier til oss at det er viktig å kunne sette seg inn i folk og historiske øyeblikk, der Ludwig fikk ideen til Pastoralesymfonien. På et blunk.
Sånn er det. På et blunk.
Å dermed få på en form på mitt eget arbeid Skjærsilden cabaret og det er det det dreier seg om da.
Å se seg i slekt med disse, forskjellige kreative folk gjennom historien, og der kommer Immanuel Kant, ser meget fjern ut, han har kommet til sin innsikt om at det er vi som bestemmer hvordan verden er, ut fra vårt blikk og våre begreper, ikke omvendt. Vårt blikk!
Det blir middag hjemme hos Immanuel, og der kommer Jesus også, han der Jesus fra Nasaret, hva for etternavn, Josefsson, for eksempel, og Jesus kommer her til den innsikt at det er tilgivelse for synd, rett og slett. Han blir fjetret. Ingen dømmes absolutt!
Hva betyr dette i praksis? Hvem har rett til å tilgi? Jesus sier dette er guddommelig, javel, jaha, hva betyr dette, hva menes med dette.
I dette er vi i diskusjon og før i tida var det kirka som kunne tilgi synd, ved skrifte, og dette holder ikke. En institusjon som tilgir synd hver søndag ved nattverd, dette er Jesu legeme, dette er Jesu blod, hva faen. Det holder ikke.
Det er en gang mulig å oppleve syndstilgivelse, syndsforlatelse, i direkte forhold mellom mennesker, synd fins, og det dreier seg om en følelse av ro. Det er sant det Jesus fant ut. Det foregår mellom mennesker.
Å finne ut av dette krever en type mot, å være seg selv, i forholdet til andre, du skal ikke stjele, for eksempel, de ti bud, hva er det, det ble lagt fram av Moses, etter legenden, til folka rundt ham, han fikk en visjon på en fjelltur og hogga dem ned i steintavler, og det martrer meg dette her i kulturen, hva faen er dette?
Når vi nå skjønner at ingenting kan begrunnes i “Gud”. Begrunnelsen ligger i folket!
Der er greia, og jeg legger ut om dette til gutta og de lytter.
Alt du gjør må ha folkelig legitimitet. Å utarbeide en filosofi om dette kommer da.

Posted in Uncategorized | Leave a comment

Jensen

Man tar det med ro. For faen. Ikke gråt over spilt melk. Nei, vi er i Jensen tid, og man lurer på hva dette er for noe, for faen. Eirik Jensen var nok ikke skurk, i vanlig forståelse av ordet, han hadde for liten backing i politiet. Bare.
Kommunikativ politiarbeid drev han med og har megla i viktige konflikter i Oslo, som pakistanske gjenger og motorsykkelgjenger. Det er flott.
Etaten er hard. Sånn var det med Arne Treholt, sånn var det med meg.
Jeg drev kommunikativt legearbeid for narkomane i Oslo, ble avskilta rimelig kjapt, man hadde ingen forståelse for dette arbeidet, som Treholt drev kommunikativt arbeid under den kalde krigen. Det ble ikke tålt.
Fristilt, mente de seg, mente jeg meg, og det er klart at noe hybris var det med oss tre, vi skjønte ikke helt hvilken virkelighet vi levde i.
Men disse erfaringene viser hvor kjipt samfunnet er, man skal dømme og dømme og se ned på sine klienter og motstandere, harde tak.

Posted in Uncategorized | Leave a comment

Drømmer

Ofte er det slik å forstå folk som sover som synder. Drømmer kan være syndige. Drøm søtt! Å finne vann i dette feltet er ikke enkelt alltid. Nei, jeg lander på den tanke at drømmer har mening nå ja. Virkelig! Mange har uttalt masse om drømmer, og en som gjorde det i bok var Sigmund Freud, Dømmetydning, han kom til at Ødipuskomplekset er hos alle, allestedsnærværende.
Å betrakte det kontekstuelle ved drømmer, at man drømmer i kontekst, der var Sigmund Freud i jødisk kultur, der moren er den sentrale, en jøde har en jødisk mor, hvis ikke er man ikke jøde, rett og slett, mora er sjefen i slekt.
At sønnen vil ta farens plass, jo, det er nok noe der, i utviklingen av barn, nok spesielt i den jødiske kultur.
Når dette er påkrevet å si, er dette nokså greit.
Å vite dette er ok.
Ja da så.

Posted in Uncategorized | Leave a comment

Morn

Motpolen og nordpolen. Jeg vet det at folk fins der ute. Folk. Hvem. Nå som folk er folk, er det innafor å snakke pent om folk. Folk har det som de har det. Det er ikke meg som er grinete, nå. Å se folk her og der og i Göteborg, er å forflere mange inntrykk fra nå, det er til dels ikke lett å finne vann her. Man har det slik man har det, det er ikke lett. Det terger meg at man tar valget slik at alt er opp og avgjort. Det er mennesker som sitter på stortinget. Av kjøtt og blod. Nå er det tid for å være seg selv, snakke med folk, fortsatt, det dreier seg om å se at man kan påvirke.
Jaget etter posisjoner er jo der, man ser det, man ser inn i folks menneskelighet, livets lover, hybris. Det er ikke riktig å prøve å få posisjoner. Man kan ta posisjoner. Her og der, sette seg på bestemte plasser. På pub setter jeg meg alltid bevisst på en bestemt plass. Jeg ser på dette, man kan påvirke her, og på hjørnet av baren i en kafé jeg går på mye har jeg satt meg mye. På hjørnet, det er greit det, og dermed bestemmer jeg derfra, i posisjon.
Nå er det slik at jeg ser folk der begge veier, i to deler av puben. Nå er det slik at folk er der og det blir bedrevet intens jobbing nå, for å forstå valget, man har ikke satt noe som helst her, sånn er det. Innafor!
Det er her man kan påvirke, når man forstår, og i dette forstår jeg mer om valget enn før, dette perspektivet om å posisjonere seg, er å forstå folks gjøren og laden, man er her mer og mer i posisjon og i facebookdebatter. En avstemming er i mangel av en konsensus. En enighet.

Posted in Uncategorized | Leave a comment

Objektivt er man nazist, subjektivt er man kommunist

Poenget som jeg vil ha fram her, er at nazister er objektive, kommunister er subjektive.
Man må regne med at Henry Rinnan, Herman Göring, Joeseph Goebbels var vakre mannfolk. Vakre kvinnfolk er like farlige, jfr. Kari Bremnes.
Å se dette fenomenet, det tiltrekkende, er å finne folk som er vennlige. Nazister er aldri vennlige, de er tiltrekkende. Sjarmerende. Onde.
Det gamle samfunn er forførende, som Russland, USA, Tyrkia. Dildoer i det moderne.
Det er det nye menneske som fremfører sin subjektivitet, som Kierkegaard og Hegel, som er fremtiden. Det postmoderne menneske er ikke gripende, det er seg selv. Nomade overalt og møter nye mennesker med respekt og interesse. Subjektivt, ikke dømmende, tar alle på alvor. Alle skal med!

Posted in Uncategorized | Leave a comment

Hm

Uhumskheter i staten og kapitalen etter valget, det er og blir de samme maktfaktorer som før. For vi som jobber med kunst og kultur, er det påtagelig falskt det hele inntil vi har fått kontakt med de bevilgende myndigheter, det er deilig å slå fast at vi ikke er påvirket av valget.
Det oversjøiske er å se på det som er resten av verden, i flosshatt før i tida Uncle Sam, i dag ser vi det ikke slik, politikk og næringsliv er i tale.
Å videreføre dette, der jobber vi på skift, innenfor en helhetsforståelse at alle skal med, det dreier seg om å unngå hovmod.
Jobber man med stat og kapital, får man lett det inntrykket av at alt er greit. Det er ikke det. Å finne fram til emner å jobbe med innafor kunst her er dermed mulig.

Posted in Uncategorized | Leave a comment